Angrep og krigstrussel setter iranere på kanten

I de tidlige timene fredag våknet Mehrdad, en ingeniør i Isfahan, Iran, til lyden av eksplosjoner som raslet i vinduene og ristet bakken. I Teheran ble passasjerer som skulle gå ombord på fly brått fortalt at luftrommet var stengt. Israel, fikk de snart vite, hadde angrepet Iran. Da bom og skudd gikk av i det fjerne, innså Mehrdad (43) at israelernes mål var en militærbase i utkanten av byen. Han og hans gravide kone var fortsatt redde for at krig skulle bryte ut, sa han i et telefonintervju. "Jeg tror Israel ønsket å teste vannet og evaluere med gårsdagens streik," sa Mehrdad, som, i likhet med andre intervjuet for denne artikkelen, ba om at etternavnet hans ble holdt tilbake av frykt for gjengjeldelse. "Jeg frykter at det verste kommer, men jeg håper også at ting slutter her." Det samme gjør tilsynelatende den iranske regjeringen, som etter en uke med å love et kraftig svar på ethvert israelsk angrep på iransk territorium, så ut til å stå ned fra nesten å gå til randen av krig med Israel. Overfor dype økonomiske problemer og en urolig befolkning, ser det ut til at regjeringen har vedtatt en tosporet politikk, sier analytikere, som erklærer seier over Israel og slår ned på hjemmebane. De eksterne og interne utfordringene er to sider av samme sak for etablissementet, sa Abbas Abdi, en fremtredende analytiker og skribent i Teheran, i et telefonintervju. "Med både Israel og intern dissens, tar de en aggressiv tilnærming fordi de tror begge sakene har nådd et kokepunkt hvor hvis de ikke gjør noe, vil det bare bli verre." Tit-for-tat-angrepene mellom Iran og Israel de siste tre ukene var en oppsiktsvekkende og bekymringsfull avgang fra skyggekrigføringen de har ført i flere tiår, og økte frykten for en regional krig. Iran svarte på et dødelig israelsk angrep på sin ambassade i Damaskus, Syria, ved å skyte opp en sperring på mer enn 300 droner og missiler direkte mot Israel for første gang. Et flertall av dem ble avlyttet.