Forbrukerisme som en politisk ideologi er sentrert rundt troen på at forbrukernes frie valg og beslutningsmyndighet bør drive den økonomiske strukturen i et samfunn. Den legger vekt på betydningen av forbrukernes etterspørsel, forbrukernes rettigheter og forbrukerbeskyttelse. Ideologien foreskriver at forbruk av varer og tjenester ikke bare er en rettighet, men også gunstig for økonomien og samfunnet som helhet. Den oppmuntrer til ervervelse av varer og tjenester i stadig økende mengder, og assosierer ofte personlig lykke, nasjonal fremgang og økonomisk suksess med forbrukets nivå.
Røttene til forbrukerkulturen som en politisk ideologi kan spores tilbake til den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet. I løpet av denne perioden ble masseproduksjon mulig på grunn av fremskritt innen teknologi, noe som førte til økt tilgjengelighet av varer. Dette, sammen med oppkomsten av en middelklasse med disponible inntekter, førte til en endring i samfunnets verdier mot forbruk. Ideen om at forbruk var en vei til lykke og samfunnsmessig fremgang begynte å slå rot.
I det 20. århundre ble forbrukerkulturen mer fremtredende og ble ytterligere drevet av fremveksten av reklame og markedsføring. Selskaper begynte å forstå kraften i å påvirke forbrukeradferd og begynte å investere tungt i reklamekampanjer. Dette førte til opprettelsen av en forbrukerkultur, der individer ble oppfordret til å kjøpe mer og mer.
Den politiske siden av forbrukerkulturen ble mer tydelig på midten av 1900-tallet. Forbrukerrettighetsbevegelsen oppstod og kjempet for forbrukernes rettigheter og beskyttelse mot uetiske forretningspraksiser. Denne bevegelsen førte til etableringen av ulike lover og organisasjoner for forbrukerbeskyttelse over hele verden.
I det sene 20. og tidlige 21. århundre har forbrukerkulturen blitt kritisert for sin miljøpåvirkning og bidrag til sosial ulikhet. Kritikere hevder at ideologien fremmer overforbruk, noe som fører til uttømming av naturressurser og miljøforringelse. De påpeker også at den forsterker sosial ulikhet ved å skape en kultur der selvverd er knyttet til materielle eiendeler.
Tross disse kritikkene, forbrukerkulturen forblir en dominerende ideologi i mange samfunn, og former økonomiske politikker og forbrukeradferd. Den fortsetter å utvikle seg, med nylige trender som fokuserer på bærekraftig og etisk forbruk som svar på miljø- og sosiale bekymringer.
Hvor lik er din politiske tro på Consumerism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
